Nærmiljøet som klasserom – relevant didaktisk tilnærming i norskfaget?

Uteskole har vokst fram som begrep etter innføringen av Læreplanverket for 10-årig grunnskole (L97), og betyr i praksis bruk av lokalsamfunn og nærmiljø som en integrert del av undervisningen. Betydningen av å knytte bånd mellom skole og lokalsamfunn, mellom skolens verden og ungenes verden har vært et viktig element i læreplanene de siste 10årene og en del av de pedagogiske reformene siden begynnelsen av 1900-tallet. Erkjennelsen av at ungene lærer på ulike måter, at det ikke er nok å formidle kunnskap i klasserommet, men at også naturen, kulturen og samfunnet omkring skolen må tas i bruk, kommer også tydelig til uttrykk i L97:           

        

«Opplæringa må leggje vekt på å styrke kunnskapen og tilknytninga elevene har til lokalsamfunnet, naturen der, tradisjonar og levesett»(L97s.58)

Et utvidet læringsrom

Aktivitet og opplevelse i nærmiljøet med aktive og handlende elever knytter sammen skolens verden og elevens verden, fag og hverdag, og er viktige element i skolens opplæring. Uteskole er en arbeidsmåte som gir elevene mulighet til å forholde seg til innholdet i en ytre virkelighet, og problemet med forståelse reduseres betydelig sammenlignet med å forholde seg til en papirbasert versjon av virkeligheten (Jordet 2010).

Å ta nærmiljøet i bruk i undervisningen, innebærer en vekselvirkning mellom uteskole og læringsaktiviteter innendørs: forberedelse – uteaktivitet – refleksjon – bearbeidelse. Lutvann skole har mange års erfaring med uteskole, og praktiserer uteskole på alle klassetrinn en dag hver uke. Jordet (2003) har i sitt forskningsprosjekt fra skolen fokusert på blant annet hvordan elevene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger, og hva lærerens rolle er i denne prosessen.

-          Elevperspektivet tar for seg uteskolens betydning for, og innvirkning på elevene. Uteskolen gir barna konkrete opplevelser, som i neste omgang bearbeides, og gir opplevelse av mestring, ny trygghet og ny motivasjon for læring. Dialogen mellom lærer – elev beskrives som sentral i uteskolen og bidrar til å lede barnet videre i læreprosessen.

-          Lærerne sier videre at uteskolen påvirker egen yrkesutøvelse positivt. Denne formen for undervisning bedrer forholdet mellom lærer og elev(er), læreren blir bedre kjent med enkelteleven og kan i større grad tilrettelegge og tilpasse undervisningen for den enkelte elev.

Praktisk norsk utenfor klasserommet

Erfaringene lærerne ved Lutvann skole har gjort i tilknytning til språk og språkutvikling hos elevene er særlig interessante for norskfaget. Lærerne konkluderer med at uteskolen stimulerer barns språkutvikling både muntlig og skriftlig. Dette skjer delvis naturlig og spontant, og delvis som resultat av aktiv tilrettelegging. Uteskolen gir gode rammer for muntlig språk og godt rom for uformelle samtaler, både mellom lærer og elev(er) og elevene i mellom. Det er også en god ramme for de mer formelle samtalene. Lærerne rapporterer at begrepsapparatet utvides fordi det er stor språklig aktivitet når ungene er ute. Lærerne sier at de i uteaktivitetene kan korrigere språket på en naturlig og mer «usynlig» måte. Opplevelsene ute er et godt utgangspunkt for skriveaktiviteter både ute og inne. Mange tekster i mange sjangre bygger på elevenes egne opplevelser. Denne læringsprosessen utvikler barnas skriveferdigheter. Uteskolen gir dessuten barna gode muligheter for å arbeide med sammensatte tekster, der bruk av video, tekst, foto, tegninger etc kan tas i bruk for å formidle hva man har opplevd og observert / erfart.

For de tospråklige elevene beskrives uteskolen å ha særlig stor betydning for språkutvikling og fysisk / motorisk utvikling. Uteskolen beskrives som en aktuell og velegnet didaktisk tilnærming for å fremme barnas integrering i samfunnet.

Læring om i virkeligheten i virkeligheten – en didaktisk fornyelse?

Å ta i bruk nærmiljøet i undervisningen, har vært gjort langt tilbake i tid. Jåstad(1974) sin bok Stabbursungane beskriver veldig godt læreren som ikkje treng bok, og han som er helt ubehjelpelig uten. Elevene tas med ut i nærområdet og tegner og skriver, samler blomster og reparerer kvernhus, møter bygdefolk når de ferdes ute i nærmiljøet og får høre historier om gamle dager, se på de ulike fiskeslagene o.s.v. De lærer å bruke naturen rundt seg, finne løsninger ved hjelp av det som er tilgjengelig og har utvilsomt et godt klasse – og læringsmiljø. Når skolestyreformannen omsider kommer med nytt skolemateriell til elevene, gir han sin støtte og ros til måten det undervises på og det elevene presterer.

Boka beskriver på mange måter mye av det samme som lærerne på Lutvann beskrev som viktig; den mangesidige kunnskapen, ferdighetene og fellesskapet elevene tilegner seg når deler av undervisningen foregår i nærmiljøet. Hvordan man gjennom denne måten å undervise på knytter bånd mellom skolens verden og ungenes verden. Læreren til Stabbursungane kunne legge til rette for læring om virkeligheten i virkeligheten.

Uteskole – et godt didaktisk grep

Uteskole – eller nærmiljøet som klasserom, kan altså være et godt og viktig didaktisk grep i norskfaget. Uteskolen er også et tiltak som legger godt til rette for samarbeid på tvers av fagene, og dermed bidrar til flerfaglig forståelse i elevgruppa. Den gir dermed ulike innfallsvinkler til det å snakke og skrive – noe som gir større variasjonsbredde i norskundervisninga, og kanskje også gjør norsk mer spennende og meningsfylt for den enkelte. 

Å fullt ut kunne nyttiggjøre seg den muligheten uteskole og nærmiljøet som læringsarena er, forutsetter imidlertid at lærerne har den nødvendige kompetansen til å kunne omsette det aktivitetspedagogiske tankegodset og ikke bare den formidlingsorienterte pedagogikken.  

Litteratur

L97: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (1996) Oslo: Det kongelige kirke, utdannings- og forskningsdepartement

LK06: Læreplanverket for kunnskapsløftet(2006) Oslo: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet

Jordet, Arne N(2003,4.opplag).Nærmiljøet som klasserom – uteskole i teori og praksis Oslo: Cappelen Akademiske

Jordet, Arne N( 2010). Klasserommet utenfor: tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom Oslo: Cappelen Akademiske

Jåstad,Birger(1974) Stabbursungane  Noregs Boklag

Hei! Mitt første innlegg på en blogg - noengang! IKT og alle mulighetene IKT byr på, er ikke det jeg vet mest om, akkurat - men jeg har bestemt meg for å bruke denne muligheten (PPU) til å lære litt mer. Det går ikke så veldig fort å finne ut av ting, men det er ganske kjekt å komme et lite skritt videre!
Er så vidt begynt å lese litt , men har konsentrert meg mest om å få en avtale som gir meg mulighet til å få nok "hjemmeundersvisning" - jeg arbeider ikke som lærer til hverdags. Voksenopplæringa i min kommune sa ja til  meg med en gang - så nå har jeg to -fire timer på voksenopplæringa hver uke. Har bestemt meg for å være der en gang hver uke hele skoleåret - da får jeg øvd meg jevnt og trutt ! Det er veldig gøy å få arbeide som lærer , og bra for meg at jeg får følge et helt undervisningsår . Praksis i videregående skole blir et nytt møte med praksisfeltet - en annen undervisningssituasjon og en helt annen kontekst. Gleder meg til første praksisuke! Akkurat nå er det praksisdelen av PPU som er mest spennende !